Storlommens strøm

 

Vi lever i bølger av armod og akutt forsvinnelse. Tiden der til og med de eldste må vike. Det finnes ingen grenser for utslettelsen. Den eskalerer i eksponensielle kurver; skyter til himmels og legger alt øde. Men hvem skal vi lære av da når de eldste forsvinner ? De som har vært der siden tidenes morgen. Folkene. Fjellene. Elevene. Vannene. Skogene. Trærne. Fuglene. Insektene. Bakterie kulturer og mycelium samband. Nervetråder, kjemisk dans og intens mumling, som vi kunne ha lyttet til. Og hadde vi lyttet ville vi fått gaven av å forstå vår opprinnelse. Som lærer oss og hvile i vissheten om at vi må ikke ha svar på alt. Som forteller oss at vi finner omfavnelse i solvarmet sommermose. Mosemykt leie tar mykt i mot dyremager. Vi fant ro i skogshjemmet.

Men nå er ingen ingen trygge lenger noe sted. Også her er mosen er revet vekk. Fjellet er sprengt og stein bitene ligger strødd rundt de åpne stein sårene. Det er slik en forvirrelse. Tomhet. Stillheten som i død. Hva er det som dør ? Ingen forstår hvordan det kunne skje. Jeg veit ikke hvor vi skal begynne siden vi ikke er født i dette landskapet. Men jeg føler at også jeg / vi har et ansvar her, når det kaller på hjelp.

Elin Màr

årsringar

It was such a place that has year rings. Not as trees have growth rings, but as in the form of remnants from humans. Markings and numberings, incomprehensible to the uninitiated, that testifies of reoccurring investigations over longer periods. Depending on point in time, era, markings in wood, metal or on yellow tape with black pencil. T011. T101. The bare bedrock. Softly shaped rock surfaces, chopped, cut by dynamite. Pierced by giant pipes. Naked and robbed of its moss, its lingonberry leafs, its shrubs and trees. Sore, muddy and scratched. In the outer edge of the area flows “Kuikka puro”, or ” the stream of black throated diver”. Over the place, reindeer and moose continues to pass. In the wet soil that is no longer dehumidified by layers of plants, we find their tracks. To a large degree the demand for gold is about making jewellery.

 

Det var en sådan plats som har årsringar Inte som ett träd har ringar i sin stam utan som lämningar från människor. Markeringar och numreringar, obegripliga för den oinitierade, som vittnar om ett återkommande undersökande över längre tid. Beroende av tidpunkt, av era, markeringar i trä, metall eller på gul gaffatejp med tuschpenna. T 011. T 101. Den barlagda berggrunden. Mjukt formade hällar, styckade, snittade av dynamit. Genomborrade av gigantiska rör. Nakna och avklädda sin mossa, sitt lingonris, sina buskar och träd. Såriga, leriga och renskrapade. I områdets ytterkant rinner “Kuikka puro”, eller “storlommens ström”. Över platsen fortsätter ren och älg att passera. I den lervälling som inte längre avfuktas av växtlager hittar vi spåren. Nästan all efterfrågan på guld handlar om smyckestillverkning.

akcg